KrF setter preg på Trondheim

Sentrum-venstrepartienes forslag til budsjett for 2012 bærer et tydelig preg av KrF-politikk. På samme måte som i Lerkendal-erklæringen lykkes vi med å synliggjøre programmet vårt, gjennom en tydelig satsing på kirke, skole, folkehelse og frivillighet.

I budsjettforslaget ligger det inne en økning på 5 000 000,- til Kirkelig Fellesråd og 500 000,- til andretrossamfunn ut over rådmannens forslag. Dette ivaretar intensjonen i Lerkendal-erklæringen om å;trappe opp støtten til menigheter og trossamfunn til snittet for de andre store byene i løpet av bystyreperioden. Med denne økningen er vi i rute, med en fjerdedel av differansen dekket.

Trondheim skal bli en foregangskommune for fosterhjem. På budsjettet for 2012 settes det av 260 000,- til veiledning og oppfølging av fosterhjem.

For å få økt kvalitet i grunnskolen er det lagt inn 6 000 000,- til økt lærertetthet på 1. klassetrinn. Dette ivaretar målsetningen om tidlig innsats, og får gjennomsnittlig gruppestørrelse ned på 15. elever pr. lærer i ordinær undervisning. Den økte lærertettheten utgjør 22 nye undervisningsårsverk i Trondheimsskolen. For å fortsette realfagssatsningen i skolen er det satt av penger til fem nye realfagsrom i 2012. Det er lagt inn 200 000,- for å øke innsatsen mot mobbing. Herunder ligger også en utredning om et uavhengig mobbeombud for Trondheimsskolene.

Det er ønske at flere skal få mulighet til å delta i kulturskolen. For å oppnå dette er det satt av 300 000,- i budsjettet som er øremerket flere friplasser. Dette vil bety en heving av grensen for å få friplass.

Det ligger også inne en satsning på det forebyggende helsearbeidet. Gjennom ”Et friskere Trondheim” er det satt av 2 000 000,- til satsning på forebyggende helsearbeid på tvers av sektorene. Det opprettes også fire nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten fra august 2012. Slik styrkes lavterskeltilbudet i skolen på en måte som kommer brukerne til gode. I tråd med programmet til KrF blir det også lagt opp til utplassering av enkle treningsapparater i byens parker og friområder(!).

Døveforeningen i Trondheim får økt tilskuddet med 100 000,-.

Det settes av 1 million i prosjektstøtte for aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Denne potten skal tildeles prosjekter som utvikler og skaper nye aktiviteter, som skaper samarbeid mellom organisasjoner og grupper, eller mellom frivillige og offentlige aktører. Samarbeidet mellom frivilligheten, helse- og velferdssentrene og hjemmetjenestene styrkes med 700 000,- i prosjektmidler som skal benyttes slik at aktivitetstilbudet øker, som et ledd i Samhandlingsreformen.

I tillegg ligger det inne et generelt kulturløft på 1 300 000,- i forhold til rådmannens forslag til budsjett.

Navnerot

Sist torsdag hadde det kommet opp navneskilt utenfor kontoret sitt. Dette var jo selvsagt stas, det er jo med på å underbygge eierskapsfølelsen. Den eneste bitte lille ubetydelige feilen med skiltet var hva som faktisk stod på det:

En kan jo bli litt nysgjerrig på hva M. står for. I går var jeg på mafiabursdagsfest, kanskje M'en står for mafia? I såfall kan en spørre seg hvilke tanker administrasjonen i kommunen har om meg. Det var sikkert mer subtilt å sette inn en uskyldig M enn å skrive Don Almli..

M er også en forholdsvis kjent tegneserie, muligens kan det ligge noe der? Til mitt forsvar kan jeg si at til tross for at jeg er litt StarWars-fan, så er det grenser. Og mine tegneferdigheter er heller ikke helt der oppe.

Jeg kom ganske raskt fram til at jeg vel måtte gjøre noe med dette, og en liten stund etter at jeg nevnte det mandagen etterpå hadde skiltet blitt byttet ut med dette:

Jeg har tross alt ingen grunn til å være misfornøyd med det navnet jeg har.

Min nye kvardag

Idag var eg ein tur innom på rådhuset for å ordne ein del praktiske detaljar, slik som adgangskort og nøkkel til kontoret. Eg fekk og begynt å komme meg tilrette på kontoret som KrF har fått tildelt, og som i hovudsak kjem til å bli benytta av meg. Det ligg heilt på toppen av rådhuset, i fjerde etasje, på sørsida med vindauge mot vest. Eg kan ikkje seie anna enn at eg er ytterst nøgd! Eg ser verkeleg fram til å byrje.

Her er og eit bilete av herlegdommen. (Den fine lefsa som legg på pulten er budsjettet for 2012 - det første som eg skal gjyve laus på i jobben - oh joy!)

Avstemning og ny jobb

Da er det, som lova, sagt ut ein poll med dei forslaga som kom inn til namn på den nye planta mi. Dei som ønskjer å avgjere dette på bakrommet må berre vere skuffa, eg er ein heilhjerta tilhengar av demokrati - og på bloggen min (bortsett frå viss det er noko eg verkeleg vil eller ikke vil).

Det mest spennende som har skjedd den siste veka er at eg har fått meg ny jobb. Eg har sagt opp faststillinga mi på IKEA, og 24. oktober skal eg starte som rådgjevar/sekretær for KrF si bystyregruppe i Trondheim. Eg ser veldig fram til å starte, tenk å kunne arbeide med politikk, og til og med få betalt for det.

Namn

Plantelivet i leilighet 404 i BoxBo Borettslag har fått et nytt tilskudd i haust. Etter mange einsame år har Trygve Wolfram fått selskap (det er jo eigentleg eit lite mirakel at han har overlevd så lenge, men han er hardfør). Den nye planta kom i gåve på bursdagen, men har foreløpig ikkje fått noko namn. Difor vil eg no gjerne ha inn gode forslag, før det heile blir avgjort ved ei demokratisk avstemning her på bloggen.

Blogging

Gjennom et perifert googlesøk "gjenoppdaga" eg min eigen blogg. Ettersom valet no er unnagjort, kan eg gjere (nok) eitt forsøk på å gjenopplive den, utan å bli beskylda for å "berre blogge når det er valkamp".

Derfor tenkte eg at eg skulle legge ut eit par bilete om korleis leiligheta har vorte etter oppussinga sist vinter og innkjøp av ny tvreol i sommar.

Dersom du har lyst til å inspisere, er det berre å ta turen og komme på besøk (det gjeld sjølvsagt og om du allereie har sett det live).

Kapittel 10 - Finale Del II

Emil ønsket alle sammen velkommen og sendte kaffekanna rundt bordet, slik at alle kunne forsyne seg. Det var helt klart at den siste ukes hendelser hadde gått innpå alle som var til stede, for alle som en forsynte seg av kaffen, til og med de som ellers var veldig tilbakeholdne med den slags. Da kanna kom rundt til Emil var det bare en liten skvett igjen.

Han kjente at frustrasjonen over mangelen på kaffe lå og dirret langt nede i sjelsdypet, men klarte etter beste evne å ignorere det og smile likevel. Han kunne ikke la mangelen på kaffe ødelegge i sådan en stund.

Dere lurer sikkert på hvorfor jeg har samlet dere her. Det har seg nemlig slik at jeg vet hvem som står bak det som har skjedd her den siste uken! Emil sine ord hadde en isende virkning på forsamlingen, glemt var kaffekopper og hverdagsprat. Han hadde deres hele og fulle oppmerksomhet. Morderen har vært veldig utspekulert, men ikke nok. Vedkommende har lagt igjen akkurat nok informasjon til at jeg kunne forstå hvem det var. Emil lot ordene henge litt i luften, mens han gransket ansiktene på de tilstedeværende; ingen fortrakk en mine.

Etter en stund ble det klart for meg at jeg var det egentlige målet for morderen, men simpelt hen bare å ta livet av meg ville vært for enkelt. Dette virket om mulig enda mer sjokkerende på tilhørerne, og Martin drista seg til å spørre om hvorfor noen var ute etter Emil. Emil forklarte så om hvordan han hadde planlagt Festung Moholt lenge før påskens dramatikk hadde inntruffet, hvordan han hadde oppdaget at informasjon om det hadde lekket ut og funnet veien til åstedet for det første mordet. Noen var tydeligvis motstander av et sikrere borettslag, og var villig til å gjøre hva som helst for å få meg fjernet! Ved å bruke min brevåpner i mordet på vaktmesteren, drepe han slik at jeg skulle oppdage han og sørge for at jeg ikke hadde noe alibi da Johannes ble drept håpet morderen på å gi meg skylden for drapene.

Emil reiste seg opp og begynte å gå frem og tilbake på gulvet, seks par øyne fulgte hvert et steg han tok: Den skyldige var også ute etter å øke sin egen innflytelse, med meg ute av veien ville veien til makten i Kulebo være ekstremt kort!

Uten forvarsel tok Siri et tigersprang ut av sofaen og mot døra, men det var fånyttes. Der stod nemlig Sebastian og sperret. De andre satt fjetret og så med vantro på Siri og deretter spørrende på Emil. Du lurer sikker på hvordan jeg forstod at det var deg, fortsatte han. Etter hvert som jeg fikk strukturert tankene var det bare en person det kunne være, bare en som kunne ha oppdaget utkastet på kontoret, hatt adgang til leiligheten min og god nok kunnskap om rutinene mine til å sette det hele i scene! Da jeg i tillegg oppdaget at det manglet en hel del overvåkningsklipp var jeg ikke lenger i tvil.

Noen timer senere satt Emil alene tilbake i leiligheten sin. Sebastian hadde tatt med seg Siri til varetektsfengsling og de andre hadde også forsvunnet hver til sitt. Det var en lettelse å sitte her og vite at KuleBo hadde kommet over sin største utfordring noensinne. Han hadde likevel en snikende følelse om at det kunne komme flere overraskelser i framtida…

(Det vektlegges at dette er et skjønnlitterært verk, og alle likheter med virkelige personer, steder og hendelser er TOTALT tilfeldige!)